Vi ønsker å starte nyhetsbrevet med å fortelle om våre påskevelsignelser. Det var en travel og spennende påskeuke for Antalya evangeliske kirke. Under forberedelsene til påskearrangementene - som skulle holdes i et offentlig lokale – delte våre kirkeledere og ungdommer ut 10.000 invitasjoner rundt om i hele byen vår. Vår første samling var på torsdagskveld, hvor vi ønsket et godt fellesskap med hverandre. Dette møtet inneholdt også vasking av hverandres føtter, samt et måltid sammen som kirke. På langfredagsgudstjenesten, så vi tre unge menn som ga sitt liv til Jesus Kristus, hvorpå alle gledet seg stor over dette valget.

Bilde: Påskespill. Foto: Antalya evangeliske kirke.

Gjennom uka, møtte vi likevel et skuffende tilbakeslag. Selv om vi hadde bestilt i forkant, ble vi plutselig fortalt at vi ikke kunne bruke den store hallen i kommunehuset, som vi hadde planlagt. Istedenfor, sa de at vi måtte bruke foajeen. I lys av dette var vi alle veldig stresset og nervøse for hvordan dette ville fungere. Vi hadde planlagt å ha gospelkor, dramastykke og å bruke PowerPoint, men foajeen var veldig mye lysere enn konserthallen vi egentlig skulle bruke. Men, takk Gud, så ble det veldig mye bedre enn vi fryktet og gjestene så ut til å være fornøyde. Etter møtene opplevde vi at mange folk ble værende for å snakke, spise og skape relasjoner. Det var rundt 370 gjester og vi fikk delt ut nesten 200 nye testamentet.
 

Bilde: Mange oppmøtte til påskefeiring. Foto: Antalya evangeliske kirke.

Som dere vet, har kirka vår to lokaler hvor vi møtes for gudstjeneste og fellesskap. Senere i år kommer vi til å ta i bruk et tredje lokale. Dette er vi veldig spent på, og vi er allerede i gang med å planlegge deretter. På grunn av at disse tre lokalene er i veldig separate deler av byen, har vi også en drøm om å åpne et fjerde lokale som vi kan bruke som base for evangelisering og disippeltrening. Dette gleder vi oss stort til! Be gjerne om at det skal åpne seg en mulighet for dette.

Tusen takk for all bønn for vår kirke og familie. Vi er utrolig takknemlige!
Våre to sønner, Josh og Levi, er snart ferdig med tredje- og sjetteklasse. De gleder seg stort til en sommerferie fylt med svømming og masse annen aktivitet. Be gjerne for at Gud skal fortsette å velsigne dem med gode vennskap og relasjoner. Tusen takk for deres bønn for hele vår familie. Be gjerne for vår helse og alt som skjer i livene våre.

Tusen takk igjen for all deres bønn for vår kirke og familie!
 
Vennlig hilsen,
Ramazan Arkan
Hovedprest i Antalya evangeliske kirke.

Bilde: Illustrasjonsbilde fra barnearbeidet i Antalyakirken. Foto: Antalya evangeliske kirke. 

Da jeg gikk på ungdomsskolen bestemte jeg meg for å fortelle noen av mine aller nærmeste venner at jeg var kristen. Det gikk ikke bra! De begynte å spre denne informasjonen til resten av elevene på skolen, og mange av barna gjorde narr av meg og lo av meg. De begynte også presse meg til å bli muslim, og å si fra meg min kristne tro. For eksempel, så prøvde noen å snike lapper med muslimske bønner i skolesekken min. Det virket som om de trodde det var deres oppdrag å gjøre meg til muslim. Dette var skikkelig vanskelig for meg og jeg gråt veldig mye.

Etter en stund ga de opp, heldigvis. Lenge hadde de prøvd å endre tankene mine, men de klarte ikke det. De ble på en måte vant til tanken om at jeg var kristen, etter hvert. Nå, endelig, kan jeg fortelle folk at jeg er en kristen. Det hender jo fremdeles at noen spøker og ler av meg, men det klarer jeg å håndtere mye bedre nå enn før. Det er helt greit å være annerledes!
Å vokse opp i kirken og i en kristen familie er veldig uvanlig i Tyrkia – og det gjør meg enda mer takknemlig for at Gud ga meg nettopp dette livet!

Har du noen gang opplevd noe vanskelig på skolen fordi du er kristen?